Verdipapirer - en kort innføring
Her er en liten oversikt over ulike type verdipapirer. Lær mer om aksjer og andre verdipapirer, derivater og relaterte finansielle instrumenter her.
Her skal vi kort gå igjennom ulike typer verdipapirer og relaterte finansielle instrumenter: aksjer, Opsjoner, obligasjoner, valuta, shorting, giring, CFD, EFT, warrants, futures og forwards.
Aksjer
Aksjer er andeler av et aksjeselskap. Den pålydende aksjeverdien er lik for alle aksjer, men må ikke forveksles med aksjekursen, som ofte vil være en annen enn pålydende. Aksjekursen vil variere i henhold til tilbud og etterspørsel i markedet, og avgjøres av underliggende verdier i selskapet samt andre eksterne faktorer som berører selskapet.
Opsjoner
Opsjoner gir deg rettighetene til å kjøpe eller selge verdipapirer som f.eks aksjer på et gitt tidspunkt til en pris som er avtalt på forhånd. Selv om du har en rettighet til å kjøpe, betyr ikke det at du er påkrevd å kjøpe, og det er altså ingen plikt at man må kjøpe, men et frivilig kjøp. Opsjoner kan også gjelde andre varer og ytelser enn verdipapirer.
Det finnes både kjøpsopsjoner (CALL) og salgsopsjoner (PUT). I heftet "Derivater - opsjoner, forwards og futures" fra Oslo Børs finner vi følgende definisjoner:
- CALL-opsjoner på aksjer gir kjøperen retten til å kjøpe de underliggende
aksjene til avtalt innløsningskurs frem t.o.m. bortfallsdagen. - PUT-opsjoner gir kjøperen rett til å selge de underliggende aksjene til
innløsningskursen innen eller på bortfallsdagen.
Obligasjoner
Obligasjoner er et rentebærende gjeldsbrev. Utsteder (som utsteder obligasjonen) skylder dermed innehaveren (den som kjøper obligasjonen) penger. Kupongrenten og forfall for betaling som er fastsatt på obligasjonen definerer hva utstederen skylder innehaveren til enhver tid. Det er først og fremst Staten (Norges Bank utsteder statsobligasjoner), kommuner og større aksjeselskap og banker som utsteder obligasjoner.
For en aktør som skal låne mye penger, er det ofte lettere å låne beløpet hos flere utlånere, enn å ta opp lån i bare én eller få banker. I stedet for ett stort lån, kan man utstede obligasjoner, slik at man kan dele opp lånet. Obligasjoner kan for eksempel kjøpes på Oslo ABM (Oslo Børs).
Valuta
Valuta er penger. Dette er betalingsmiddel som brukes i ett eller flere land. Vi har for eksempel kanadiske dollar, euro, sveitsiske franc, japanske yen, kinesiske yuan, indonesiske rupiah, russisk rubel, britiske pund, og norske kroner. Verdien på en valuta kan sees i forhold til verdien på en annen valuta, og verdien blir uttrykt i valutakurser. Valutahandel kalles også for Forex handel (Foreign Exchange).
Shorting
Shortsalg (også kalt shorting, blankosalg, lånesalg) gir deg som investor mulighet til å tjene penger på prisnedgang, for eksempel hvis en aksjekurs går ned i verdi.
Det er lettest å forstå shorting med et eksempel:
Du kjøper aksjer i det hypotetiske selskapet Nedtur AS. Det selges for 10 kr i dag. Du bestemmer deg for å låne 100 aksjer i Nedtur AS fra en nettmegler (OBS: du kjøper ingen aksjer, men låner altså aksjer). Umiddelbart når du har mottatt aksjene du har lånt, selger du de til markedspris, og får 1000 kroner for salget (10 kr per aksje x 100 aksjer). Nå skylder du nettmegleren din 10 aksjer i Nedtur AS, men har samtidig 1000 kroner i kontanter. Etter en tid faller aksjekursen i Nedtur AS (og det er jo kursfall du håper på når du shorter aksjer). Nå er en aksje i Nedtur AS verdt bare 8 kroner. Du kan nå kjøpe tilbake de 100 aksjene du skylder banken for 800 kroner (husk: aksjene er det du låner, ikke kontanter). Først fikk du altså låne aksjene og solgte de og fikk 1000 kroner for salget, og så kjøpte du de tilbake senere for 800 kroner. Fortjenesten din blir da på 200 kroner (minus kurtasje og evt. andre avgifter til nettmegleren).
Strategien ved shorting er altså å låne aksjer (eller andre verdipapirer) og selge til den beste prisen du får med en gang du mottar aksjene. Salget innebærer at du nå sitter med verdier i form av penger i stedet for aksjer. Det du skylder er imidlertid ikke et pengebeløp, men et gitt antall aksjer. Så etter en tid kjøper du tilbake aksjene, forhåpentligvis har aksjene gått ned i verdi, slik at du får kjøpt de billigere enn hva du solgte de for til å begynne med. Du tjener altså penger når aksjekursene stuper, men kan risikere å måtte betale dyrt og tape mye penger dersom aksjekursen stiger.
Problemet med shorting er at nedsiden er tilnærmet ubegrenset, mens oppsiden er begrenset. Altså motsatt av hva som er tilfelle for tradisjonell aksjehandel. I nedgangstider eller dersom man har stor tro på at et selskaps aksjekurs skal ned i verdi, er likevel shorting en finansiell strategi man bør vurdere.
Giring / marginhandel
Giring (også kalt gearing, aksjekreditt, leverage trading, marginhandel, handel på margin) er belåning av investeringer. Når du hører om tilbud som: "Sett inn 1.000 og få 100.000 å trade for" kan det kanskje virke for godt til å være sant, men dette er kort og godt et tilbud om giring. Ser man på risikoen er det likevel ikke så utrolig.
Når du handler på margin låner du penger fra en tredjepart, for eksempel en aksjemegler/nettmegler. F.eks, du kjøper aksjer i Risiko AS for 100.000, men bruker bare 10.000 av dine egne penger. Vi sier da at du girer 10:1. Det betyr at nettmegler må finansiere de resterende 90.000. Dersom din aksjebeholdning i Risiko AS går ned i verdi, og begynner å nærme seg 90.000, vil nettmegler gjennomføre et tvangssalg, og du har tapt ditt innskudd på 10.000 kroner. Derimot, dersom din aksjebeholdning i Risiko AS dobler seg, vil den totale beholdningen nå være verdt 200.000 kroner, og du har tjent 90.000 kroner (minus avgifter) på de 10.000 kronene, altså har du tjent utrlolige 9 ganger det beløpet du har investert.
CFD - Contract for difference
Contract for difference er et derivatinstrument der man spekulerer i prisforendringer i underliggende instrumenter. Kort fortalt som er en CFD et speilbilde av et verdipapir, for eksempel et speilbilde av en aksje (eller et valutapar, en råvare, aksjeindekser). Avkastningen du får på en CFD tilsvarer avkastningen på aksjen, selv om du ikke eier selve aksjen. Utbytte har du imidlertid rett på når du kjøper CFD.
EFT - Exchange-traded funds
EFT står for Exchange-traded funds, er er fond (eksempelvis aksjefond) som handles på samme måte som en aksje. I Norge er det OBX Bull og Bear fondene (bull=oppgang, bear=nedgang) som er de mest kjente, og omsettes på Oslo Børs. Du kan da spekulere i utviklingen til OBX indeksen.
Warrants
Warrants (tegningsrett) er en sikkerhet som eieren av warranten kan bruke for å kjøpe den underliggende aksjen eller indeksen til en bestemt pris innen utgangen av warranten.
Warrants ligner på opsjoner på den måten at det foreligger spesielle rettigheter. I motsetning til opsjoner, er warrants er en utstedelse av nye aksjer, slik at den opprinnelige aksjekursen må ned når selskapet utsteder aksjene (i opsjoner snakker vi i stedet for gjeldsbrev). Warrants har ofte en lengre løpetid enn opsjoner. Warrants noteres som verdipapir på børsen. Oppgjør ved warrants skjer ved en sluttavregning (kontant) på utløpsdagen.
Det finnes både kjøps- og salgswarranter:
- Kjøpswarranter gir deg retten til å innløse warranten til en forhåndsbestemt kurs (man blir ikke eier av aksjen). En kjøpswarrant avhenger av den underliggende verdien til aksjen: Om warranten ikke når en viss kurs (forhåndsbestemt kurs) på utløpsdagen vil warranten bli verdiløs og du har tapt din investering.
- Salgswarrantens er motsatt, og om den forhåndsbestemte kursen nås, blir warranten verdiløs.
Futures
Futures er en avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris og til et bestemt tidspunkt i fremtiden. I motsetning til opsjoner er det her en plikt til å gjennomføre handelen, og begge parter forplikter seg til den fremtidige handel. Kjøp futures når du tror markedet skal opp.
Forwards
Forwards er som futures, en avtale mellom to parter om å kjøp/salg av underliggende verdipapir, der både pris og dato for den fremtidige handelen er bestemt. Handelen er kontraktsbundet som ved futures. Forskjellen ved futures og forwards ligger imidlertid i oppgjørsformen.
Du kan lære mer om både futures og forwards i en gratis PDF-rapport som er tilgjengelig fra Oslo Børs (du finner denne på oslobors.no).
Arbitrasje
Arbitrasje innebærer at man oppnår en risikofri gevinst ved å utnytte prisskjevheter på verdipapirer.
La oss si at et selskap er notert med de samme aksjene både på Oslo Børs og en utenlandsk børs. Hvis det foreligger en prisforskjell kan du kjøpe aksjer der det er billigst, og selge der det er dyrest, og dermed tjener du på differansen helt risikofritt. I praksis er ikke arbitrasje så enkelt som det kanskje høres ut.
